Enda litt mer selvbiografisk

Scientific "facts" are taught at a very early age and in the very same manner in which religious "facts" were taught only a century ago. There is no attempt to waken the critical abilities of the pupil so that he may be able to see things in perspective.

Fra "how to defend socienty against science" (1975) av Paul Feyerabend

Denne posten bygger på en digresjon, jeg beklager en litt strømmende og ustrukturert form.

Da jeg kom hjem til jul i år, hadde foreldrene mine pusset opp det gamle soverommet mitt, slik at det også kunne huse andre gjester mens jeg ikke bodde hjemme. Det fikk meg til å tenke på oppryddingsaksjonen jeg gjorde på det samme rommet i sommer for å eliminere litt rot, så det var mindre å flytte på under oppussingen. i løpet av prosessen, dypt i en skuff fant jeg to lysestaker av messing, et par røde stearinlys og en kniv, relikvier fra en tid da jeg virkelig 'jukset i faget', og søkte overnaturlige krefter (wow, det høres så mye værre ut når jeg skriver det ned...). I en hylle full av løse ark fant jeg omkring hundre sider skrevet ut fra internett; det var instruksjoner i hvordan en kan trene ens telekinetiske krefter. Disse to oppdagelsene fikk meg til å tenke gjennom hvordan jeg gikk fra disse aktivitetene til her jeg er idag. Gjennom årene har jeg forsøkt å konstruere horoskop, jeg har søkt svar gjennom en pendel, fremført magiske ritualer (uten nevneverdig effekt) og åndemaning. Jeg har til og med fiklet med alkymi!

Jeg sier dette mest for å illustrere at jeg hadde en genuin praktisk interesse i disse emnene før den teoretiske kom, jeg var på denne tiden ikke opptatt av å FORSTÅ, men å BESITTE disse evnene. Dersom en skulle se på dette fra en terapeuts perspektiv kan de hende at min higen etter overnaurlig makt kan stamme fra maktesløsheten jeg følte ovenfor den hverdagslige mobbingen jeg møtte på skolen. For så fort jeg begynte på videregående skole og ble omgitt av vennligsinnede personer falt det praktiske aspektet av interessen bort, og de historiske, kulturelle, religiøse og mytologiske aspektene ble mer interressante. Det er ikke umulig at det kan komme av jeg på samme tid støtte på personer som var åpenlyst, og ikke minst REFLEKTERT religiøse. Min umiddelbare familie har alltid vært ateistisk, agnostisk, eller kristen av den typen som absolutt aldri blir brakt opp i samtale. Snik-kristne. Denne bakgrunnen hadde (har?) gitt meg en del fordommer omkring religion, det virket å være for ignorante eller simple folk, trangsynte og fordomsfulle og de fleste andre ubehagelige adjektiver en kunne nevne. Men her møtte jeg noen av de absolutt smarteste menneskene jeg har hatt den gleden å samhandle med, tolerante og imøtekommende og hyggelige, og jeg ble tvunget til å tenke meg om. Selv om jeg fortsatt støtter meg til det vitenskaplige verdenssynet innser jeg nå at dette på samme måte som religiøse verdenssyn krever et "jump of faith" for å plassere seg innenfor dens forståelseshorisont (for litt om hvor jeg har fått disse gale forestillingene her fra, anbefaller jeg "Sannhet og metode" av Hans Georg Gadamer, et vidunderlig verk om forståelse, "How to defend society against science" av Paul Feyerabend en opprivende artikkel for alle som ser på vitenskapen som fundamentalt "bedre" enn religion og "Understandig Religion" av Moojan Momen).

Nei, dette er ikke mitt bibliotek. Desverre.

I løpet av mitt første studieår gikk endel av studielånet til innkjøp av diverse bøker om emnet, og jeg lekte med tanken på å konstruere mitt eget trossystem, i bunn og grunn grunnlegge en kult. Jeg likte utfordringen i å lage noe noen ville tro på, men mangler desverre karismaen og de nødvendige "people skills" for å gjennomføre et slikt prosjekt, men det var en fin læringsøvelse, for jeg fikk sett på hva som allerede finnes, hva jeg ville kopiere, hva som henger sammen og hvordan jeg kunne få dette til å apellere til folk. Gjennom dette så jeg også verdien av religion, og dette har forhåpentligvis hjulpet meg til å bli mindre fordomsfull i møte med religiøse og religion. Årene etter har jeg fortsatt litt i samme spor, og selv om jeg sitter her og skriver en blogg som i bunn og grunn har en belærende tone må jeg jo innse at jeg vet omtrent like mye om okkultisme og alternativ religion som jeg kan om kemi: jeg kan navngi de mest kjente grunnstoffene, atom-elementene og hvordan molekyler oppstår, men forstår jeg virkelig dette? Nei. Ikke ennå, i alle fall. Derfor er det heller ikke så viktig om mange leser bloggen. Det er en øvelse for meg selv. En lagerplass for tankegods. Når jeg "gir fra meg" den kunnskapen jeg har, føler jeg at jeg må erstatte den med noe, og slik vil den forhåpentligvis bidra til at jeg lærer meget mer om disse esoteriske emnene.

herre, det ble et ganske egosentrisk innlegg, men nå som det er ute av systemet kommer det kanskje noe mer konstruktivt i fremtiden.

Numinøs Hilsen
Roald