Gods-kultene i stillehavet

her har vi ett av de merkeligste religiøse fenomenene iallefall jeg kjenner til. Når stammekulturer kommer i kontakt med mer teknologisk avanserte samfunn hender det at de vil bli oppsatt på å skaffe seg denne teknologien, ved hjelp av religiøse midler. De ber eller utfører ritualer for å skaffe seg ting som radioer, påhengsmotorer eller radarapparater, som de selv mener er blitt sendt dem av deres guder, og som bare uheldigvis havnet i hendene til fremmede. I noen tilfeller er også selve de tilreisende blitt tilbedt som gudenes sendebud eller guder i seg selv.

Godskult-tendenser har blitt utvist i størst grad i Ny Guinea, og fikk en stor oppsving under og etter andre verdenskrig, da amerikanskje og japanske styrker benyttet øyene i stillehavet som mellombaser og flyplasser. Da krigen var over ble store mengder utstyr stående igjen, og dette blir ofte sett på som kostelige skatter av stammene i området. For å oppforde til nye forsendelser har noen av dem forsøkt å gjenskape forholdene under krigen, helt ned til å imitere de fremmede, og bygge flystriper og egne ‘radioapparater’.

Per idag er det ikke mange gods-kulter igjen, men et betydelig unntak er John Frum-kulten, som eksisterte før andre verdenskrig i form av en mer tradisjonell stammepraksis, men per idag ”tilber” de en skikkelse ved navn John Frum, som noen ganger fremstilles som sort, noen ganger som hvit, og kledt i “vestlige klær”. Han skal ha gått rundt i Tanna-området på Vanatu og lovet de innfødte de vestlige beboernes materielle goder hvis de bare forkastet de vestlige idealene, pengene, skolering og religion. Idag holdes årlige parader for ham, og det er også tilhengerne av John Frum-kulten som har stått for de fleste gjenskapelsene av forholdene under krigen, og de imiterer militært personell selv om de selv er fullstendig fredelige.

all info i denne bloggposten er hentet fra disse to wikipedia-artiklene, og inneholder derfor eventuelt eventuelle feil derfra:
John Frum
Cargo cult