Sammen inn i lyset

And I heard a voice from heaven saying unto me, Write, Blessed are the dead which die in the Lord from henceforth: Yea, saith the Spirit, that they may rest from their labours; and their works do follow them.

rev 14:13

Kulter er på ingen måte noe nytt innen det religiøse liv. Helt siden organisert religion oppstod, i førhistorisk tid, har det antageligvis eksistert små utbrytergrupper som praktiserer en ny eller alternativt tro. Selve ordet har i århundrer båret en negativ klang, siden slike grupper per defenisjon ikke er en del av den "etablerte" religionen, og blir dermed sett på som opprørske eller tilogmed destruktive. Men det er først i moderne tid at den ekstreme frykten for kultaktivitet har bitt seg tak i den gemene hop, der det før var noe de geistlige bekymret seg over. Denne frykten stammer i stor grad fra noen skrekkeksempler fra 1900-tallet der kulter som The Temple of Light og Heavens Gate har kollektivt begått selvmord, enten for å oppnå frelse, rømme fra verdens ikke-hellighet eller unngå straffeforfølgelse. Psykologien bak slike masseselvmord er fremmed og skremmende og for en utenforstående virker det å gå inn i en kult både vanvittig farlig og grenseløst uklokt.

Fra heavens Gate-åstedet. Et av de mest uhyggelige fotografiene jeg vet om.

Hendelsene ved Waco i Texas i 1993 er nesten ukjente her til lands, men i USA er gruppen Branch Davidian som der møtte sitt endelikt synonymt med farlig kultaktivitet. Gruppens leder var en mann ved navn David Koresh (født Vernon Howell) som sa han hadde fått i oppgave av gud å starte en ny davids ett, og 'overtok' konene til alle mennene i gruppen. På åttitallet var det endel intern konflikt internt i gruppen over hvem som hadde retten på deres hovedkvarter, et bygg ved navn 'Mount Carmel', og både Koresh og hans motsander var hissige og våpenglade, og begge kjenninger av politiet. Etter at hans motstander havnet på mental institusjon etter at han myrdet en besøkende ved Mount Carmel gikk bygget til David Koresh. I  Februar 1993 skulle det amerikanske byrå for alkohol, tobakk og våpen undersøke Branch Davidian-området ved Waco ettesom Koresh og hans etterfølgere var anklaget for å ha et ulovlig våpenlager. Andre stående anklager, bland annet fra lokalavisa The Waco Tribune-Herald, omhandlet seksuelle ovegrep mot mindreårige og trusler mot deler av lokalbefolkningen som ikke var syvendedagsadventister. Byrået (ATF) fikk ikke tilgang til Mount Carmel, og når agenter forsøkte å ta seg inn i selve bygget ble de beskutt. Så fulge en 50 dagers beleiring av Mount Carmel, der FBI ble involvert og etter en tid brakte med seg stridsvogner og annet militært utstyr. 19. april setter medlemmer av Branch Davidian fyr på bygningen og samler seg i kapellet for kollektiv bønn. 76 medlemmer av gruppen mistet livet, inkludert Koresh selv.

Waco-saken er vanskelig fordi brannen på mange måter kan sees som 'vanlig' mord like mye som selvmord. Men psykologiske analyser av Koreshs personlighet og gruppens struktur og teologi har mange av selvmordskultenes kjennetegn. George D. Chryssides (forfatter av "Exploring New Religions") påpeker at Koresh, som en messiasskikkelse kanskje følte at det var hans oppgave å blir drept på samme måte som Kristus, og på denne måten gi startsignalet til apokalypsen. Hans flerkoneri forsvarte han ved å påpeke at Abraham og hans samtidige hadde flere koner, og kan dermed også ha sett på det å ofre liv som en rettskaffen og erbødig død, ikke et fullstendig fremmed syn i gammeltestamentelig tid. Gruppen levde i isolasjon, og ungikk på denne måten at deres tro ble dratt i tvil, og utviklet dermed fundamentalistiske trekk. Deres religiøse røtter foreskrev også en snarlig dommedag, og de kan ha operert i et klima av desperasjon og "ingenting å tape" mentalitet. Begge disse tingene er ifølge Chryssides vanlige i selvmordskulter.

Jeg burde påpeke at selvmordskulter er utrolig skjeldne. Vi kjenner til maks 10 tilfeller, litt etter hvilke definisjoner man vil bruke og hvilke historiske kilder man støtter seg til. Det er kanskje nettopp deres uvanlighet som gjør dem verdt oppmerksomhet. Men det er altså ikke slik at kultvirksomhet uten unntak vil ende i død og fordervelse. Til enhver tid eksisterer det mange tusenvis av kulter, hvorav det overveldende flertall er harmløse.

Numinøs Hilsen
Roald