Enda litt mer selvbiografisk

Scientific "facts" are taught at a very early age and in the very same manner in which religious "facts" were taught only a century ago. There is no attempt to waken the critical abilities of the pupil so that he may be able to see things in perspective.

Fra "how to defend socienty against science" (1975) av Paul Feyerabend

Denne posten bygger på en digresjon, jeg beklager en litt strømmende og ustrukturert form.

Da jeg kom hjem til jul i år, hadde foreldrene mine pusset opp det gamle soverommet mitt, slik at det også kunne huse andre gjester mens jeg ikke bodde hjemme. Det fikk meg til å tenke på oppryddingsaksjonen jeg gjorde på det samme rommet i sommer for å eliminere litt rot, så det var mindre å flytte på under oppussingen. i løpet av prosessen, dypt i en skuff fant jeg to lysestaker av messing, et par røde stearinlys og en kniv, relikvier fra en tid da jeg virkelig 'jukset i faget', og søkte overnaturlige krefter (wow, det høres så mye værre ut når jeg skriver det ned...). I en hylle full av løse ark fant jeg omkring hundre sider skrevet ut fra internett; det var instruksjoner i hvordan en kan trene ens telekinetiske krefter. Disse to oppdagelsene fikk meg til å tenke gjennom hvordan jeg gikk fra disse aktivitetene til her jeg er idag. Gjennom årene har jeg forsøkt å konstruere horoskop, jeg har søkt svar gjennom en pendel, fremført magiske ritualer (uten nevneverdig effekt) og åndemaning. Jeg har til og med fiklet med alkymi!

Jeg sier dette mest for å illustrere at jeg hadde en genuin praktisk interesse i disse emnene før den teoretiske kom, jeg var på denne tiden ikke opptatt av å FORSTÅ, men å BESITTE disse evnene. Dersom en skulle se på dette fra en terapeuts perspektiv kan de hende at min higen etter overnaurlig makt kan stamme fra maktesløsheten jeg følte ovenfor den hverdagslige mobbingen jeg møtte på skolen. For så fort jeg begynte på videregående skole og ble omgitt av vennligsinnede personer falt det praktiske aspektet av interessen bort, og de historiske, kulturelle, religiøse og mytologiske aspektene ble mer interressante. Det er ikke umulig at det kan komme av jeg på samme tid støtte på personer som var åpenlyst, og ikke minst REFLEKTERT religiøse. Min umiddelbare familie har alltid vært ateistisk, agnostisk, eller kristen av den typen som absolutt aldri blir brakt opp i samtale. Snik-kristne. Denne bakgrunnen hadde (har?) gitt meg en del fordommer omkring religion, det virket å være for ignorante eller simple folk, trangsynte og fordomsfulle og de fleste andre ubehagelige adjektiver en kunne nevne. Men her møtte jeg noen av de absolutt smarteste menneskene jeg har hatt den gleden å samhandle med, tolerante og imøtekommende og hyggelige, og jeg ble tvunget til å tenke meg om. Selv om jeg fortsatt støtter meg til det vitenskaplige verdenssynet innser jeg nå at dette på samme måte som religiøse verdenssyn krever et "jump of faith" for å plassere seg innenfor dens forståelseshorisont (for litt om hvor jeg har fått disse gale forestillingene her fra, anbefaller jeg "Sannhet og metode" av Hans Georg Gadamer, et vidunderlig verk om forståelse, "How to defend society against science" av Paul Feyerabend en opprivende artikkel for alle som ser på vitenskapen som fundamentalt "bedre" enn religion og "Understandig Religion" av Moojan Momen).

Nei, dette er ikke mitt bibliotek. Desverre.

I løpet av mitt første studieår gikk endel av studielånet til innkjøp av diverse bøker om emnet, og jeg lekte med tanken på å konstruere mitt eget trossystem, i bunn og grunn grunnlegge en kult. Jeg likte utfordringen i å lage noe noen ville tro på, men mangler desverre karismaen og de nødvendige "people skills" for å gjennomføre et slikt prosjekt, men det var en fin læringsøvelse, for jeg fikk sett på hva som allerede finnes, hva jeg ville kopiere, hva som henger sammen og hvordan jeg kunne få dette til å apellere til folk. Gjennom dette så jeg også verdien av religion, og dette har forhåpentligvis hjulpet meg til å bli mindre fordomsfull i møte med religiøse og religion. Årene etter har jeg fortsatt litt i samme spor, og selv om jeg sitter her og skriver en blogg som i bunn og grunn har en belærende tone må jeg jo innse at jeg vet omtrent like mye om okkultisme og alternativ religion som jeg kan om kemi: jeg kan navngi de mest kjente grunnstoffene, atom-elementene og hvordan molekyler oppstår, men forstår jeg virkelig dette? Nei. Ikke ennå, i alle fall. Derfor er det heller ikke så viktig om mange leser bloggen. Det er en øvelse for meg selv. En lagerplass for tankegods. Når jeg "gir fra meg" den kunnskapen jeg har, føler jeg at jeg må erstatte den med noe, og slik vil den forhåpentligvis bidra til at jeg lærer meget mer om disse esoteriske emnene.

herre, det ble et ganske egosentrisk innlegg, men nå som det er ute av systemet kommer det kanskje noe mer konstruktivt i fremtiden.

Numinøs Hilsen
Roald

Hvor kommer julen fra?

His eyes-how they twinkled! his dimples how merry!
His cheeks were like roses, his nose like a cherry!
His droll little mouth was drawn up like a bow,
And the beard of his chin was as white as the snow.

 fra "twas the night before christmas" (1822) av Clement Clarke Moore

Kanskje ikke det mest originale temaet rundt julen, men i arbeidet med denne posten fikk jeg ryddet i mine egne misforståelser, og julen viser seg å være kristen i mye større grad enn jeg trodde.

Vi har vel alle hørt at dagens julefeiring, selv om den er til ære for Jesu fødsel, inneholder mange elementer som ikke er kristne i opphav. Det første mange hører om er kontroversen over når på året frelseren faktisk ble født. Mange teorier insisterer på sommeren, siden gjeterne er på markene på nattestid. Men uavhengig av når det faktisk skjedde, tyder mye på at 24/25 desember ble valgt for å sammenfalle med vintersolverv, en av de største høytidene i mange før-kristne trossamfunn. Vintersolverv er punktet da dagene blir lengre, og kan sees som vårens 'fødsel', så det var naturlig å feire en fødsel på denne tiden.

I de teutoniske samfunnene i dagens tyskland og deler av frankrike var det vanlig å ta en eviggrønn busk inn i bosetningen og gi den en hedersplass, og gi den gaver i et magisk rituale designet for å sikre at våren igjen skulle komme. Dette har blitt forvandlet til dagens juletre. Epler, et annet hyppig element i juledekorasjonen er et nesten universellt fruktbarhetssymbol, spesielt i nordlige Europa, der det er en av de få fruktene som vil vokse. Julekulene på treet er en forenklet utgave av disse eplene.

Både gave-givningen og Julenissen selv er ganske sikkert kristne i opphav, begge hentet fra historiene om den tyrkiske St. Nikolas som gav gaver til byens fattige barn. Men hans moderne utseende stammer dels fra diktet "Twas the night before christmas" av Clement Clarke Moore, Coca Colas reklamekampanjer og Germanske/Nordiske avbildninger av nisser. Moore er den første som beskriver Julenissen som feit og uhelbredelig lystig. Den røde luen stammer fra tyske forsestillinger om nisser som underjordiske folk, tradisjonellt har gruvearbeidere i Tyskland gått med røde luer. Skjegget for å understreke at nisser lever mye lenger enn mennesker. Men deres nisser gikk ellers kledt i dagligdagse folkelige klær, så den rode jakken og buksen med hvit kant er der for å stemme overens med Coca Colas fargeprofil.

Noen ting rundt selve Jesu fødsel som ofte blir avbildet/sunget/fortalt feil. For det første står det i Bibelen ikke hvor mange vise menn som kom for å hylle barnet. Det at man tenker seg tre kommer av de tre gavene; gull, røkelse og myrrah. Det står heller ikke skrevet at det hele foregikk i en stall. Et vers forteller at han ble lagt i en krybbe, og dyrene som ofte blir inkludert på avbildninger er i beste fall et eksempel på kunsterisk frihet.
Det er selvfølgelig fortsatt en vakker historie.

Numinøs Hilsen
Roald

"Se hva som skjer"

Jeg satte meg ned for å finne ut hva det neste blogginnegget mitt skulle handle om. Så jeg begynte å komponere en liste. Den ble ganske lang etterhvert. Så jeg legger den ut som en sniktitt på hva som kan ventes fra denne kanten fremover. Forslag og kritikk er veldig velkomment.

Cornelius Agrippa – Mannen som gjorde okkultismen stueren

Druidisme – Før og nå

Wicca – Hvor kom den fra, hva innebærer den egentlig?

Gerald Gardners liv og levnet

Alkymi – hvordan har det overlevd til moderne tid?

Idun og hennes epler

Den hermetiske orden det gyldne daggry

De teosofiske seskap

Rosetta-steinen og egyptiske aspekter ved moderne okkultisme

3 Store Guddommer fra keltisk mytologi

Helvetesild-klubbene (the hell-fire clubs av Evelyn Lord)

Giordanio Bruno – solen er en stjerne, universet er endeløst

Hermes Trismegistos – den største mannen som aldri har levd

Anton LaFey – The Church of Satan

The Left Handed Path – kristendommens anarkistiske lillebror

Tryllestaven – hvor kommer den fra, hvilken rolle spiller den?

Aleister Crowley – Verdens ondeste mann

Del 3 av gnostisisme-reisen

de gnostiske evangelier

Arbamerlin

Salomo

Vismann = Okkultist?

Blavatsky og Rasputin

Demon-leksikon -hvorfor?

Rosenkors

Jomfrudommens hellige aspekter, "renhet" som rituell forutsetning

Pantheisme

Thelema, OTO

Occultismens rolle i tidlig psykologi – Jung og Freud

Liber Falxifer

Mystisisme og narkotika – opium og LSD

Nornene og kvinnenes magiske potensiale i vikingsamfunnet

Baccus - hedonisme satt i (religiøst) system

hekseprosessene – sannhet og myte

Hekseprosessen i Salem

Kaosguder – Den evige syndebukk

tallmagi – fra pythagoras til magiske kvadrater

Numinøs Hilsen

Roald

Hva er magiens sanne språk?

“Moreover an evident sign of this opinion is, that though each Demon, and Intelligence do use the speech of those nations, with whom they do inhabit, yet to them that understand it, they never speak in any Idiome, but in this alone”

Fra ‘Occult Philosophy Book III’ av Henry Cornelius Agrippa

I den vestlige verden har det vært betydelig diskusjon om hvilket språk magiske formularer og ritualer skal utføres i. Latin var i veldig mange år favoritten, siden det var språket til Vulgata, den mest populære bibeloversettelsen i Europa, og også generelt de lærdes språk. Man mente det hadde en egen tyngde og offisiell klang. Gresk var også vanlig, siden det, kanskje i enda større grad enn latin ble sett på som et “grunnspråk” og dermed i stand til å utrykke større sannheter og kommunisere mer direkte med universet eller gud, litt avhengig av hvilken magisk retning en følger. Hebraisk har også vært veldig populært, siden det er, eller ligger tett opptil språket til deltakerne i det gamle testamentet, den mer “magiske” av de to delene av bibelen, og fordi at mye av den magiske tradisjonen i Europa stammer fra jødisk mystisisme. Et kanskje mer fjerntliggende valg er Arameisk, språket Jesus selv skal ha snakket. Logikken bak er jo god; når du i den kristne tradisjonen påkaller noe overnaturlig gjør du det fra himmelen, og da kan det lønne seg å bruke ‘deres’ språk. I en kort periode i renessansen var også italiensk populært, da Medici-familien fikk mange nyoppdagede magiske skrifter oversatt.
Ettersom vi beveger oss opp imot 1700 og 1800-tallet begynner de magiske miljøene å bli mer uavhengige av de etablerte religiøse bevegelsene, og har sin egen lille reformasjon. Språket som benyttes er ikke det viktigste, men at det som blir sagt er ektefølt, og derfor kan det lønne seg å la de praktiserende bruke sitt eget språk. Samuel Liddell MacGregor Mathers fra The Hermetic Order of the Golden Dawn er ansvarlig for å ha oversatt mange betydelige magiske tekster til engelsk på slutten av 1800-tallet, blandt annet tekstene til Abramerlin (ja, seriøst), og dermed gjort dem tilgjengelige for de ordinære masser som kanskje ikke tidligere hadde den nødvendige klassiske utdannelsen. Spesiellt “sin egen lykkes smed” tanken som ligger i Wicca og andre nypaganistiske tradisjoner gjorde det fullstendig legitimt å benytte nesten alle tenkelige metoder for å bringe frem resultater, fra sang og nynning til dans og andre tradisjonelle magiske handlinger, siden magien uansett skjer mellom den praktiserende og naturen kan den praktiserende velge den metoden de selv føler er riktigst for å kommunisere sine ønsker. Nydruidismen i storbritannia benytter en versjon av keltisk, noen av dem som følger åsatru benytter norrønt, og så videre. Men disse er nye religiøse tradisjoner, eller i det minste nylig gjenopplivede, og er dermed ofte liberale når det kommer til hvilke språk som kan benyttes.

Gods-kultene i stillehavet

her har vi ett av de merkeligste religiøse fenomenene iallefall jeg kjenner til. Når stammekulturer kommer i kontakt med mer teknologisk avanserte samfunn hender det at de vil bli oppsatt på å skaffe seg denne teknologien, ved hjelp av religiøse midler. De ber eller utfører ritualer for å skaffe seg ting som radioer, påhengsmotorer eller radarapparater, som de selv mener er blitt sendt dem av deres guder, og som bare uheldigvis havnet i hendene til fremmede. I noen tilfeller er også selve de tilreisende blitt tilbedt som gudenes sendebud eller guder i seg selv.

Godskult-tendenser har blitt utvist i størst grad i Ny Guinea, og fikk en stor oppsving under og etter andre verdenskrig, da amerikanskje og japanske styrker benyttet øyene i stillehavet som mellombaser og flyplasser. Da krigen var over ble store mengder utstyr stående igjen, og dette blir ofte sett på som kostelige skatter av stammene i området. For å oppforde til nye forsendelser har noen av dem forsøkt å gjenskape forholdene under krigen, helt ned til å imitere de fremmede, og bygge flystriper og egne ‘radioapparater’.

Per idag er det ikke mange gods-kulter igjen, men et betydelig unntak er John Frum-kulten, som eksisterte før andre verdenskrig i form av en mer tradisjonell stammepraksis, men per idag ”tilber” de en skikkelse ved navn John Frum, som noen ganger fremstilles som sort, noen ganger som hvit, og kledt i “vestlige klær”. Han skal ha gått rundt i Tanna-området på Vanatu og lovet de innfødte de vestlige beboernes materielle goder hvis de bare forkastet de vestlige idealene, pengene, skolering og religion. Idag holdes årlige parader for ham, og det er også tilhengerne av John Frum-kulten som har stått for de fleste gjenskapelsene av forholdene under krigen, og de imiterer militært personell selv om de selv er fullstendig fredelige.

all info i denne bloggposten er hentet fra disse to wikipedia-artiklene, og inneholder derfor eventuelt eventuelle feil derfra:
John Frum
Cargo cult

Tatt av vinden

Jøss, eksamenssesongen kom og tok meg!
Har ikke hatt stort med til til overs for blogging, spesielt siden disse innleggene tar litt tid å researche og komponere. Men nå har jeg noen lediger dager på rad, og satser på å levere et par innlegg før uka er omme.

Alt tatt i betraktning synes jeg jeg har klart meg bra, med tanke på at jeg ikke lovet noe mer enn ett innlegg i halvåret.

Jeg gikk idag til innkjøp av boka the hell-fire clubs - sex, satanism and secret societies av Evelyn Lord, og selv om tittelen kanskje er i overkant sensasjonell virker den lovende ut ifra det lille jeg har bladd i den. De har den på ark (i det minste i Trondheim, jeg aner ikke om ark opererer med standarder på slikt).

Jeg gikk også til innkjøp av en Bibel (King James Version) og en Koran (en ny oversettelse av Tarif Khalidi), det var en liten katastrofe som jeg har ment å rette på i årevis at jeg ikke har hatt skriftene til de store verdensreligionene. Alt er selvfølgelig tilgjengelig online, men det er noe eget i å bla i en bok. Skal få klørne i buddhistiske, jødiske og hinduistiske ganske snart. Må legge gulvet før man kan male det, for å si det på den måten.

Numinøs Hilsen
Roald