Can the winges of the windes understand your voyces of wonder? ...Stronger are your fete that the barren stone:
And mightier are your voyces than the manifold windes...Utdrag fra Dees nedtegnelser tatt fra 'The Enochian Magic of John Dee' (1984)
Den ene påstod å ha konversert med engler, å ha arvet deres språk og å kunne dele deres visdom med menneskeheten. Den andre var hofflege og -magiker under Elisabeth den førstes regjeringstid, med et brennende ønske om å 'helbrede' verden. I tandem produserte de noen av de mest sentrale verkene innen rituell magi, et språk og et trosystem som skal være en direktelinje til Guds hender i verden.
John Dee (1527-1608) var i sin tid en av Englands største intellektuelle. Han samlet i løpet av sitt liv Englands største bibliotek, og praktiserte magi åpenlyst i en tid da slikt i beste fall ble uglesett, og som oftest høylydt fordømt som Satans verk. Han fikk sågar innpass som hofflege og -magiker. Det var fortsatt noen hundre år før et betydelig skille mellom disse, mellom vitenskap og 'magi' var å finne, Dee fungerte som en altomfattende vismann, herre over skjult kunnskap som ikke var resten av hoffet forunt. Han var en meget rettskaffen kristen, og som lege mente han at all helbredende kraft springer ut fra gud. Men han hadde et ganske radikalt syn for sin tid, i det at han ikke følte at kirken var et nødvendig mellomledd mellom mennesket og Gud. Allerede fra ung alder satte Dee ut på jakt etter det han selv kaller 'a radical truth', først lette han i verdslige studier, matematikk og medisin. Men han følte at kunnskapen måtte komme fra gud, enten direkte eller indirekte, og han følte at de mystiske praksisene lå nærere det himmelske. Han levde som sagt et meget rettskaffent liv, og skuffelsen ble stor da han selv ikke var følsom for ånder og inntrykk. Dee gikk på jakt etter noen som kunne være hans medium.
Han fant denne i Edward Kelley (1555-1597), en omreisende spåmann med et tvilsomt rykte. Kelley sa han kunne se og høre engler gjennom sin krystallkule, og sa seg villig til fungere som mellommann i Dees forsøk på å få svarene han søkte fra disse overjordiske skapningene. Kelley ble ansatt av Dee og fikk en romslig årslønn på 50 pund. Dee var veldig ivrig i sitt åndelige arbeid, i perioder arbeidet han og Kelley i timesvis hver eneste dag med åndemaning og andre ritualer, gjort ekstra tidkrevende ved at Dee insisterte på åndelig og kroppslig renselse før og etter hver arbeidsdag. Dees nedtegnelser kan tyde på at Kelley hadde et psykisk sammenbrudd underveis, der han rømte fra arbeidslokalet og ut på gaten, og viftet med en kniv mot venner og bekjente. Men ut av arbeidet deres kom det de følte var ekstraordinære resultater.
Engler skal ha talt til dem i et eget himmelsk språk, som de ga til Dee og Kelley som den språk magisk arbeid 'hørte hjemme i', opp til dette punktet var i hovedsak brukt latin, gresk og hebraisk. Englene ville gjenopprette magien til dens rette form, der den ville kunne gi menneskeheten utrolige overnaturlige evner. Men englene ville ikke bare hjelpe Dee og Kelley, de ønsket også å bringe verdens ende og med den, det nye Jerusalem.
Det magiske systemet Dee og Kelley satt igjen med hadde noen grunnleggende likhetstrekk med det som Cornelius Agrippa etablerte noen hundre år tidligere (Agrippa tok de første stegene på veien for å gjøre magi stuerent), hvilket betyr at det var et rituellt system basert på åndemaning, der magiske operasjoner tar form omtrent som en vanlig religiøs messe. Først en Renselsesprosess, så en 'sikring' av området dersom noe skulle gå galt, som regel ved bruk av en magisk sirkel. De magiske sirklene er kanskje noe av det mest visuellt slående ved den rituelle magiske tradisjonen og har sammen med pentagrammet fått innpass blandt våre skrekk-ikoner. Så ville man påkalle den ånd man ville ha kontakt med gjennom en komplisert rekke besvergelser, ofte i form av et dikt eller en sang. Når ånden dukket opp måtte man ofte følge veldig spesifikke instruksjoner for kommunikasjon. Noen ånder skulle bare kunne forstå hebraisk, andre insisterte på at magieren ofret en eikegren eller annet. Så måtte ritualet gjøres i revers; ånden måtte av-påkalles, man måtte eliminere den magiske spenningen i området før en kunne igjen gjennomgå en renselse for å fjerne eventuelle aspekter av ånden som kunne henge igjen, og som kunne gi dem fri tilgang til magikeren i ettertid. Dee og Kelleys system hadde som nevn mye til felles med Agrippas, men alle navn og 'nøkler' var anderledes. Den magiske nøkkelen var instruksjoner om hvordan en skulle utforme de spesielle magiske sirklene for hver engel, hvilke navn som skulle messes i hvilken rekkefølge og så videre.
Deres tekstgrunnlag har blitt bygget stort på i ettertid, og enokisk magi anses idag som en egen arm av rituell magi, der man bare påkaller ånder som antas å være vennligsinnede (men fortsatt farlige).
Every table hath his key, every key openeth his gate, and every
gate being opened giveth knowledge of himself, of the entrance, and
the mysteries of those things whereof he is an enclosure. Within these
Palaces you shall find things that are of power...for every Palace is
above his City and every City is above his Entrance.
Utdrag fra Kelleys nedtegnelser, tatt fra 'The Enochian Magic of John Dee' (1984)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar