Reiseskildring #1 Gnosis - Del 2. Læremesteren

So whoever learns these things and becomes acquainted with all the angels and the causes of their existence - such a person becomes invisible and incomprehensible to all angels and authorities ... And few people can know these things - only one in a thousand, and two in ten thousand ... One is wholly forbidden to reveal their mysteries; rather, one must keep them secret in silence.

Fra 'The Gnostic Scriptures' sitert i 'Understanding Religion' (2008) av Moojan Momen

Vel, det tok litt tid fra innlegg til innlegg, men jeg har faktisk lært litt om gnosis og gnostisisme.

'Undestanding Religion - A Thematic Approach' av Moojan Momen lister tidlig i verket opp forskjellige former en religiøs bevegelse kan ta, og store deler av denne bloggposten blir i praksis avskrift av Momen sin (geniale) bok. Her er former vi kjenner fra kristendommen, som evangelisme, og monastisisme (ikke 100% sikker på fornorskingen der, ordet omhandler klostertilværelsen som en religiøs form). Gnostisisme er kun en av disse formene, og er i større grad utbredt i østlige religiøse tradisjoner. Det sentrale kjennetegnet ved en gnostisk religiøs tradisjon er et personlig læremester-elev forhold, der den religiøse innsikten blir overlevert direkte til én elev eller i noen tilfeller en liten gruppe. Det er et bilde vi kanskje kjenner aller best fra tibetansk buddhisme, men også utbredt innen islam. De gnostiske retningenes hovedtanke er at disse få utvalgte skal få spesiell tilgang til esoterisk (indre) kunnskap til religionens tekster eller ritualer. Et annet sentralt poeng er at gnostiske grupperinger skjelden er interessert i å øke sitt antall i særlig grad, der hvor andre religiøse grupper ser styrke i tall ser gnostikerne at kunnskapens unikhet, det at bare en liten gruppe har oppnådd den, bare øker dens verdi.

De fleste gnostiske tradisjoner ser religiøs innsikt som en prosess, en spirituell reise. Genuin innsikt av verdi krever arbeid, og kan i tilegg kun gis gjennom personlig kontakt med andre som allerede har fullført reisen, ikke gjennom studier av skriften, selv om skriften selvfølgelig er meget sentral. Boken går videre og lister noen sentrale gnostiske tradisjoner innen verdensreligionene, Kabbalah i jødedommen og Catharene i kristendommen (Dette var gruppen 'Hellig Blod Hellig Gral' nevnte). Boken nevner også at gnostiske tradisjoner i vesten kan gå langt utenfor "grunnmaterialet" og nevner grupper som rosicrucierne og scientelogikirken som videre eksempler på kristne gnostiske grupper som har tøyd strikken veldig langt. Personlig kjenner jeg ikke til noen kristne røtter i scientologikirken, men disse vil kanskje bli innlysende ettersom jeg utforsker stoffet videre.

De religiøse formene utelukker ikke hverandre. Buddhisme tar som regel både en gnostisk og en monastisk form, Shi'i tradisjonen innen Islam har både Gnostiske og Mystiske aspekter. Jeg bør vel ta opp mystisisme som en religiøs retning ved en senere anledning, men den baserer seg på å oppnå andre sinnstilstander som en vei til religiøs innsikt, f.eks meditasjon eller rituell dans, eller et fjell av andre metoder. Gnostisisme og Mystisisme opptrer veldig ofte i tandem, spesiellt vestlige gnostiske samfunn.

Dette har gitt meg et bedre grep om hva religionsvitenskapen mener om gnostisisme som form, men dersom man leser wikipedia-artikkelen om emnet ser man at forfatteren(e) der har et fullstendig annet syn, der de betrakter gnostisisme som en i utgangspunktet kristen tradisjon der grupperinger velger å definere Guds natur eller Jesus' rolle i menneskets frelse på vidt forskjellige måter enn den forkynnet av de katolske og protestantiske kirkene. Jeg skal også ta en titt på hva de alternative miljøene på nettet legger i begrepet, og trekke frem akkurat hvilke gnostiske tanker som har hatt størst innflytelse på de esoteriske, mytiske, magiske miljøene opp igjennom århundrene. Det innlegget vil antageligvis komme senere idag eller imorgen.

Dersom det er noe dere lurer på eller vil legge til eller trekke fra, ikke nøl med å legge igjen en kommentar. Jeg er absolutt åpen for at jeg tar fullstendig feil i alt jeg sier.

Numinøs Hilsen
Roald

Bokhylla I

No two persons' experience is exactly the same and so it is difficult to find words with which all would agree. Any description of religious experience or attempt to analyse it is, therefore, bound to be unsatisfactory, at least in some respect, for all who read it.

Innledning 'the religious experience' tatt fra 'Understanding Religion' av Moojan Momen

Fra ganske ung alder har jeg trasket rett til alternativ-avdelingen i alle bokhandler jeg har funnet, og på dette viset har det etterhvert hopet seg opp en god del bøker om esoteriske emner. Det gjelder bare å se forbi selvhjelpsbøker om positiv tenkning og bøker om krystallenes helende kraft, det står som regel en godbit eller to i hver bokhandel. Her skal jeg ta for meg fem:

 Magic and Witchcraft - From shamanism to the Technopagans
av Nevill Drury
Denne boken holder ikke helt det tittelen antyder, det er ingen fullstendig oversikt over tro på magi "fra A til Å". Det er snarere en essaysamling om utvalgte emner forbundet til hekseri ogslik styggedom. Blandt høydepunktene kan nevnes et inngående kapittel om Aleister Crowleys liv og virke, pluss én om MacGregor Mathers og The Hermetic Order of the Golden Dawn. Velskrevet of informativ, og tidvis illusterert.



The Encyclopedia of Magic & Witchcraft: An Illustrated Historical reference to spiritual worlds
av Susan Greenberg
Denne boken ligger tettere opp til sin ambisiøse tittel: den inneholder en historisk antologi av de mest sentrale periodene i vestlig magi. Den inneholder også sider om sjamanisme, både i Afrika men også blandt inuitter og Samer, og går helt opp til dagens ny-druidisme og Wicca, og andre ferske religioner som mener å stamme fra eldgamle tradisjoner. Boken er nesten latterlig rikt illustrert, det er omtrent like mye bilder som det er tekst i denne. Det kan virke som om den er skrevet av en praktiserende magiker, og det kan muligens ha farget fremstillingene en smule. Alikevel kan jeg ikke tenke meg et bedre utgangspunkt for å få fart på nysgjerrigheten enn denne boken.

The Dictionary of the Esoteric
av Nevill Drury
Igjen, akkurat hva omslaget påstår: en alfabetisk fremstilling av sentrale navn og begrepet forbundet med esoteriske emner. Her finner du Abramerlin, Isis og Øye: altseende. Som ordbøker flest kanskje mest nyttig dersom en annen tekst tar det for gitt at du kjenner til disse utrykkene (forbausende skjeldent når det kommer til moderne bøker om emnet), men faktisk også underholdende nok i seg selv. Skrevet av samme mannen som skrev den første boka på lista, det kan virke som om jeg bør sjekke mine egne forestillinger for å se om Drury har fått for stort spillerom.

Modernitetens Okkulte Inspirasjon - Giordano Bruno og arven etter Hermes Trismegistos
av Frances A. Yates, oversatt av Kåre A. Lie
Dette er sakene. En skikkelig forsker som skriver en skikkelig bok. Teorien er at opplysningstiden, og med den vår moderne verden, ble kickstartet av 'oppdagelsen' av visstnok 'eldgamle' esoteriske skrifter i Italia under rennessansen. Skrevet fullstendig utenifra men tar troen på dens egne premisser, boken beskriver tekstene og den effekten de hadde på samfunnet rundt seg, på kirken og vitenskapen. Kan man håndtere den virkelig serøse formen er dette utrolig fengslende lesning.

Understanding Religion - A Thematic Approach
av Moojan Momen
En ufattelig omfattende verk om religion i alle dens former, tannhjulene som får dem til å gå rundt, hvilken rolle de spiller i folks liv, hva som er nyttig, hva som er skadelig, hva som er skremmende, hva som er vakkert. Boken strekker seg over 600 tettskrevne sider og bør være å finne i religionsvitenskapshylla i din lokale fagbokhandel. Boka inneholder også en seksjon om Gnostisisme jeg vil basere det neste reiseskildringsinnlegget på.




Det var alt for denne gang, kommentarer og innspill er alltid velkommne.

Numinøs Hilsen
Roald

Ekstra nyhetssending! Terry Pratchett og Jacqueline Simpson om folketro

I am a writer, I think about folklore like a carpenter thinks about trees

Terry Pratchett, i nettopp denne diskusjonen

Et veldig kjapt innlegg for å dele en podcast fantasyforfatter Terry Pratchett deltok i. Pratchett har skrevet en serie bøker satt i skiveverdenen, som skamløst stjeler overtro fra alle verdenshjørner. Han har sammen med Jacqueline Simpson skrevet en bok om lokale legender, folketro og derets funksjon, hvorfor og hvordan det oppstår. Det kommer til å komme flere deler av diskusjonen i løpet av november, men jeg ville bare få delt det mens jeg hadde den friskt i minnet. Veldig interessant for alle som er interessert i disse greiene.



Klikk her! To deler lagt ut så langt, linker i kolonnen til høyre.

Reiseskildring #1 Gnosis - Del 1. Hva jeg allerede vet

Alle veier fører til gnosis. Jeg har nå "studert" esoteriske, okkulte og mytologiske emner mer eller mindre aktivt i 4-5 år, og det virker som hvorenn jeg snur meg dukker ordet "gnostisk" opp. Så det er litt problematisk at jeg ikke har noen klar forestilling om hva ordet innebærer, hva refererer det til? Jeg vet at gnosis er gresk for kunnskap eller innsikt, og jeg er selv a-gnostiker, eller en uten kunnskap (i det tilfellet om gud, eller en som mener det ikke er mulig å vite noe om guds eksistens enten den ene veien eller den andre). Men det er tydeligvis ikke bare det det refereres til her. Gnostisk er tydeligvis noe konkret, spesifikt som ligger til bakgrunn for mye annet esoterisk, okkult og mytologisk (jeg bør lage en forkortelse av noe slag).

Jeg har noen vage forestillinger om en gjeng utbrytere som praktiserte sin helt egne form for kristendom i de franske pyrinéene. Men dette kommer fra boka "hellig blod, hellig gral", og selv om jeg elsket boka når jeg leste den, har jeg mistet mye tiltro til forfatterne i ettertid.

Jeg må nesten begynne i den enden, se om det var noen sannhetsgehalt i det hele (og nei, jeg skal ikke sette meg på nesten fly til sørfrankrike, men kanskje se om det er noen andre kilder enn gutta bak HB-HG)

Hvis noen av dere føler for å gå på jakt sammen med meg vil jeg herved dele den første, nesten latterlig sentrale nettsiden når det gjelder å finne info om tro: http://www.sacred-texts.com/

Numinøs Hilsen
Roald

John Dee og Edward Kelley – kongelig magiker og himmelens oversetter

Can the winges of the windes understand your voyces of wonder? ...

Stronger are your fete that the barren stone:
And mightier are your voyces than the manifold windes...

Utdrag fra Dees nedtegnelser tatt fra 'The Enochian Magic of John Dee' (1984)

Den ene påstod å ha konversert med engler, å ha arvet deres språk og å kunne dele deres visdom med menneskeheten. Den andre var hofflege og -magiker under Elisabeth den førstes regjeringstid, med et brennende ønske om å 'helbrede' verden. I tandem produserte de noen av de mest sentrale verkene innen rituell magi, et språk og et trosystem som skal være en direktelinje til Guds hender i verden.

John Dee (1527-1608) var i sin tid en av Englands største intellektuelle. Han samlet i løpet av sitt liv Englands største bibliotek, og praktiserte magi åpenlyst i en tid da slikt i beste fall ble uglesett, og som oftest høylydt fordømt som Satans verk. Han fikk sågar innpass som hofflege og -magiker. Det var fortsatt noen hundre år før et betydelig skille mellom disse, mellom vitenskap og 'magi' var å finne, Dee fungerte som en altomfattende vismann, herre over skjult kunnskap som ikke var resten av hoffet forunt. Han var en meget rettskaffen kristen, og som lege mente han at all helbredende kraft springer ut fra gud. Men han hadde et ganske radikalt syn for sin tid, i det at han ikke følte at kirken var et nødvendig mellomledd mellom mennesket og Gud. Allerede fra ung alder satte Dee ut på jakt etter det han selv kaller 'a radical truth', først lette han i verdslige studier, matematikk og medisin. Men han følte at kunnskapen måtte komme fra gud, enten direkte eller indirekte, og han følte at de mystiske praksisene lå nærere det himmelske. Han levde som sagt et meget rettskaffent liv, og skuffelsen ble stor da han selv ikke var følsom for ånder og inntrykk. Dee gikk på jakt etter noen som kunne være hans medium.

Han fant denne i Edward Kelley (1555-1597), en omreisende spåmann med et tvilsomt rykte. Kelley sa han kunne se og høre engler gjennom sin krystallkule, og sa seg villig til fungere som mellommann i Dees forsøk på å få svarene han søkte fra disse overjordiske skapningene. Kelley ble ansatt av Dee og fikk en romslig årslønn på 50 pund. Dee var veldig ivrig i sitt åndelige arbeid, i perioder arbeidet han og Kelley i timesvis hver eneste dag med åndemaning og andre ritualer, gjort ekstra tidkrevende ved at Dee insisterte på åndelig og kroppslig renselse før og etter hver arbeidsdag. Dees nedtegnelser kan tyde på at Kelley hadde et psykisk sammenbrudd underveis, der han rømte fra arbeidslokalet og ut på gaten, og viftet med en kniv mot venner og bekjente. Men ut av arbeidet deres kom det de følte var ekstraordinære resultater.

Engler skal ha talt til dem i et eget himmelsk språk, som de ga til Dee og Kelley som den språk magisk arbeid 'hørte hjemme i', opp til dette punktet var i hovedsak brukt latin, gresk og hebraisk. Englene ville gjenopprette magien til dens rette form, der den ville kunne gi menneskeheten utrolige overnaturlige evner. Men englene ville ikke bare hjelpe Dee og Kelley, de ønsket også å bringe verdens ende og med den, det nye Jerusalem.

Det magiske systemet Dee og Kelley satt igjen med hadde noen grunnleggende likhetstrekk med det som Cornelius Agrippa etablerte noen hundre år tidligere (Agrippa tok de første stegene på veien for å gjøre magi stuerent), hvilket betyr at det var et rituellt system basert på åndemaning, der magiske operasjoner tar form omtrent som en vanlig religiøs messe. Først en Renselsesprosess, så en 'sikring' av området dersom noe skulle gå galt, som regel ved bruk av en magisk sirkel. De magiske sirklene er kanskje noe av det mest visuellt slående ved den rituelle magiske tradisjonen og har sammen med pentagrammet fått innpass blandt våre skrekk-ikoner. Så ville man påkalle den ånd man ville ha kontakt med gjennom en komplisert rekke besvergelser, ofte i form av et dikt eller en sang. Når ånden dukket opp måtte man ofte følge veldig spesifikke instruksjoner for kommunikasjon. Noen ånder skulle bare kunne forstå hebraisk, andre insisterte på at magieren ofret en eikegren eller annet. Så måtte ritualet gjøres i revers; ånden måtte av-påkalles, man måtte eliminere den magiske spenningen i området før en kunne igjen gjennomgå en renselse for å fjerne eventuelle aspekter av ånden som kunne henge igjen, og som kunne gi dem fri tilgang til magikeren i ettertid. Dee og Kelleys system hadde som nevn mye til felles med Agrippas, men alle navn og 'nøkler' var anderledes. Den magiske nøkkelen var instruksjoner om hvordan en skulle utforme de spesielle magiske sirklene for hver engel, hvilke navn som skulle messes i hvilken rekkefølge og så videre.

Deres tekstgrunnlag har blitt bygget stort på i ettertid, og enokisk magi anses idag som en egen arm av rituell magi, der man bare påkaller ånder som antas å være vennligsinnede (men fortsatt farlige). 

Every table hath his key, every key openeth his gate, and every
gate being opened giveth knowledge of himself, of the entrance, and
the mysteries of those things whereof he is an enclosure. Within these
Palaces you shall find things that are of power...for every Palace is
above his City and every City is above his Entrance.

Utdrag fra Kelleys nedtegnelser, tatt fra  'The Enochian Magic of John Dee' (1984)

Frimureriet, et forsøk på en innføring

Thou faires flower of aroma divine,

In social value, man with man combine;

Breathe in this life, prevade his inmost soul -

His powers enlighten and his wrath control;

Sway thy grand sceptre as his soul shall rise,

Till, like the hosts that fill the azure skies,

He lives for man - to help, to save, to bless,

Th' afflicted widow and the fatherless.

Yade Mecum, tatt fra 'Masonic Gem' av L.A. Alford (1868)

hvorfor ikke begi seg ut på det vanskeligste først?
Frimurerilogene, kanskje en av de mest myteomspunnede gruppene i moderne tid, offer for utallige konspirasjonsteorier og ondsinnede rykter.Ryktene er godt hjulpet av at det kan virke som annenhver betydelig person i historien har vært frimurer, og deres forholdsvis reserverte praksiser kan gjøre det lett å anta at disse folkene har uhyggelige intensjoner. I virkeligheten er frimureriet, i sine mange former, blandt de mest åpne av såkalte 'lukkede' selskap, og langt ifra 'hemmelig', som mange skal ha det til.

Når det er klargjort, la oss snakke litt om hva frimureriet faktisk er. Som navnet antyder springer gruppen ut fra murermiljøene i sen-renessansen, og de var en av verdens første fagforeninger. Men siden arbeiderorganisasjoner ble uglesett valgte murerne å møtes i hemmelighet. Ettersom alle de gode murerne etter hvert organiserte seg, og murerarbeid på høyt nivå i de dager betalte pene summer (katedralbygging og lignende), endte frimurerne opp med endel penger. Disse verdiene tiltrakk seg de allerede rikere, og ettersom årene gikk ble frimureriet i større og større grad en forening for de adelige, geistlige og søkkrike. Den fungerte som en ekskusiv kameratklubb, en anledning til å nyte god mat og drikke, og, kanskje viktigst i vår sammenheng, en viktig bidragsyter til vestlig åndelig tenkning.

Det kan være vanskelig å tidfeste frimureriets begynnelse, noen tekster snakker om loger i skottland sent på 1500-tallet, og Regius-diktet, det tidligste frimurerske dokumentet vi kjenner, påstår det fantes loger i storbritannia allerede på 900-tallet. Men det tryggeste holdepunktet vi har er grunnleggelsen av den engelske storloge i 1717, som straks etter begynte å fungere som meglende organ mellom alle landets loger, dette markerer også punktet da frimurerne begynte å fungere mer eller mindre som én organisasjon, da de før hadde vært spredte grupper med mer eller mindre samsvarende tradisjoner og ritualer.

Det kan være enda litt vanskeligere å fastslå akkurat hva frimurerne tror. Det er i det minste klart at tro på en høyere makt er en forutsetning for medlemskap, og de aller, aller fleste loger har en bibel liggende sentralt, siden et stort flertall av deres medlemmer da er kristne (frimureriet er i størst grad utbredd i vesten). Kanskje dents første og største forskjell fra andre kristne organisasjoner er at frimurerne ikke bedriver misjonsvirksomhet. Medlemskap blir bare tilbudt ved invitasjon av et annet medlem. Frimureriet er ordnet i grader, der hver grad reperesenterer et nivå av innvielse og innsikt. Antalle grader varierer ettersom hvilket frimurersystem som følges. Norske frimurerloger bruker i all hovedsak det som kalles det svenske system. For å stige i gradene må man beviste seg rede gjennom en test, for så å symbolsk dø og bli gjenfødt inn i den nye graden.

Frimurerne har en enormt rik symboltradisjon, blandt de vanligste kan nevnes passer og vinkelhake, tvillingsøylene, stinge, nøkler, sol og måne, og utallige andre. Det er bemerkelsesverdig at frimurerne, selv om de for århundrer siden forlot sine murer-røtter, fortsatt har bygget sine esoteriske lignelser på murer-grunn. 'Masonic Gem' av L.A. Alford begynner med å fortelle leseren hvordan logens oppgave er "ulikt andre kristne organisasjoner", å bringe grovsteinen fra bruddet og, ved hjelp av sine esoteriske verktøy, forme den til "noe høyere". Mange av de mer obskure symbolene er lånt fra gnostisk kristendom, som hadde det med å navngi og personifisere aspekter av sin tro, for ikke å nevne menneskelige egenskaper og dyder. Det vil antakelig komme et innelegg om symboler som opptrer på tvers av denne bloggens interessefelt.

Dette får stå som en foreløpig introduksjon til frimureriet. Det er lite som er sagt i få ord om denne gruppen, så utrolig viktig i vestens kulturelle og religiøse utvikling, og det er kanskje enda mindre som er mulig å vite sikkert for en uinnvidd som meg selv.

From where atlantic billows roar,

To Californias golden shore;

On mountain top, in valley green,

The Mystic Brotherhood are seen.

While million voices joined in one,

Tell what the working craft has done,

To soothe the sufferer, ease his pain,

Or bear him to his friends again.

Fraternal Greeting 3. vers. Tatt fra 'Masonic Gem' av L.A. Alford (1868)

Litt om min bakgrunn

Da jeg var 11 år gammel fikk jeg boken "Magi og Mystikk" (Linky) skrevet av Francis X. King gjennom barnebokklubben. Det er en bildebok, med korte, illustrerte artikler om det meste som kan kalles overnaturlig eller uforklarlig. Boken hadde en artikkel om varulver, en om ley-linjer, en annen om djevelbesettlse, en om stigmata, en om drømmetydning, en om auraer og så videre og videre, opp og i mente. Men det som virkelig fengslet et ungt sinn var artiklene om magi. Jepp, god gammeldags magi, med tryllestaver og trylleformularer og alt det der, i virkeligheten. Tenkte jeg i det minste da. En side som viste diverse regalier, forskjellige staver og lingnende lå klemt mellom en artikkel om drømmetydning og en jeg ikke forstod var relatert før jeg igjen kastet meg over boka noen år senere; "det gyldne daggry".

Jeg kommer helt sikkert inn på det gyldne daggry (the hermetic order of the golden dawn) ved en senere anledning, de er veldig sentrale i gjennopplivningen av troen på magi i vesten. Men denne artikkelen viste seg å være et fantastisk utgangspunkt for å støte på andre, relaterte grupper, personer og praksiser. Her hørte jeg om Aleister Crowley, som i sin tid ble kalt verdens ondeste person (og han levde samtidig med Anton LaVey, som skapte den moderne satanismen), rosenkors-ordenen, en muligens mytologisk 1300-talls magikerorden, ansvarlig for at veldig mange vistnok eldgamle magiske skrifter har overlevd, og mye annet. Langt ifra alt dette er direkte relevant til denne bloggen, men på samme måte som vitenskapen henger nøye sammen fra fagområde til fagområde (der sosiologi henter mange teorier fra psykologi og økonomi osv), så gjør mystisisme mye det samme. Det gyldne daggry tilba foreksempel en gruppe egyptiske guder, rosencreuzerne skal etter sigende ha sprunget ut ifra gnostisistiske kristne grupperinger i den franske fjellheimen, og så videre.

Da jeg i såpass ung alder satt med denne boka på fanget tok jeg hvert ord for god fisk. Jeg var interessert i disse tingene på deres egne premisser, jeg ville lære meg magi, for rakkern! Jeg kan trygt melde at denne barnetroen har svunnet hen med årene. Per idag er jeg nesten utelukkende interressert i religion, tro og mytologi pågrunn av den sosiologiske betydningen de har, den rollen de har spilt i menneskehetens historie, de psykologiske og kulturelle aspektene. Jeg erkjenner også troens egenverdi, hva den gir mennesket, og i hvor stor grad vi trenger ritaler som en del av våre liv. Men de mystiske aspektene ved menneskelig kultur har også mange interessante historier å fortelle, facinerende bilder, sjokkerende ritualer og vakre lignelser som folk flest aldri møter, at de blir uglesett pågrunn av deres annerledeshet.

Da tror jeg innvielsen av den nye bloggen er overstått, og jeg skal gi meg i kast med et skikkelig innlegg. Bare still spørsmål og kom med forslag til hva jeg skal håndtere først, om det er noe her eller en annen plass som har vekket deres nysgjerrighet jeg kanskje kan oppklare litt. Kommentarfelt ohoi!

Numiøs Hilsen

Roald

hjelp, hva har jeg begitt meg ut på?!

Jeg har sett med misunnelse på venner og bekjente som kan skrive i det vide og det brede, og få folk til å lese dette! Jeg har lekt med tanken på å starte en blogg lenge (faktisk så lenge at jeg etablerte denne bloggen i 2007, under annet navn og med annen hensikt), men jeg har alltid gitt opp av frykt for å ikke publisere ofte nok. Men etter å ha lest Truls Åkerlunds fantastiske teologiblogg http://gudikirkeasyl.blogspot.com/, fikk jeg igjen blod på tann.

Jeg ønsker å gjøre noe i samme stil som det Truls har gjort, men fra et livssynsnøytralt standpunkt, og med fokus på trosretninger, og i noen tilfeller ganske enkelt tankeretninger, som ikke får så mye oppmerksomhet. Jeg har ingen illusjoner om at jeg er kunnskapsrik på dette området, så dette vil like mye blir en reisedagbok mens jeg snubler meg gjennom verdensmytologi som en klassetime der jeg øser av kunnskapens beger.


Her er den umiddelbare planen, åpen for innspill:

• Fortelle litt om min egen interesse for emnet tro og hvilke kvalifikasjoner, om noen, jeg har
• Presentere det lille jeg vet og gi dere et blikk inn i bokhylla mi
• velge et ukentlig/månedtlig/så ofte jeg får til å poste regelmessig-ig tema og utforske det, og poste resultatet
• tilby linker til interessante og verdifulle ressurser innen de emnene jeg berører.

Høres det bra ut? Uten å si noe som helst om rekkefølge, her en en liste eksempler som jeg kanskje vil ta opp i denne bloggen:

Den Europeiske naturmagi-tradisjonen, sumerisk mytologi, frimurer-borderskapet og andre hermetiske ordner, utbryter-sekter og kulter med røtter i de store verdensreligionene, keltisk mytologi, gammel gresk religiøs praksis, rituelle aspekter ved dagliglivet, de apokryfe tekstene, og mye, MYE annet. Dette emnet er skremmende nær uuttømmelig.

I et forsøk på å begrense bloggens omfang og gjøre skriveprosessen enklere har jeg valgt å ikke berøre troshandlinger og praksiser som ikke er en del av et større SYSTEM. Emner jeg dermed IKKE vil skrive spesifikt om inkluderer hjemsøkninger og tro på spøkelser, krystallterapi og andre aspekter av 'moderne' 'alternativ' medisin, besøk fra det ytre rom, og veldig mye annet. Det kan fortsatt hende jeg vil tilby linker som omhandler disse emnene om det føles naturlig i forbindelse med et annet emne.

I dette tilfellet ble virkelig veien til mens jeg gikk, planen ble utformet mens dette innlegget ble til. Så er det bare å se om jeg finner et publikum for dette lille prosjektet.

La oss legge ut på et eventyr i lengst forglemte bøker, dykke ned i vår kulturs grunnvoller, og ta en kikk på uglesette skapninger, skikker og steder!

Numinøs Hilsen
Roald