Lissner, Wilson og shamanisme

"[Sir Edward] Tylor considered that once prehistoric human beings had come to conceive of two selves - the waking self and the phantom - it was a logical progression to the belief that the soul could undertake spirit journeys beyond the body or into an afterlife."

Fra "Magic and Witchcraft" av Nevill Drury

Sjamanismen er verdens eldste magiske tradisjon, og utbredt blandt de tidlige menneskene, som neanderthalerne og cro-magnon mennesket. Sjamanismen går i praksis ut på å tre inn i en alternativ bevissthetstilstand, der man kan kommunisere med ånder eller reise uten kroppen. Religionen til stammer som benytter sjamanisme er i nesten alle tilfeller naturbaserte polyteistiske, der hver stein og hver hjort har sin egen ånd og sin egen gud som kan kommuniseres med for å bringe frem ønskede resultater. Selve navnet kommer fra sibir, 'samarambi' betyr å opphisse seg.


De endrede sansetilstandene som er så sentrale for sjamanens virke ble oppnådd gjennom metoder som alle kan sees i moderne religiøse praksiser. Ekstatisk dans (ekstase betyr 'å stå utenfor) er en vanlig teknikk i sufi-grupper innen islam, messing og gjentakelse av enkle lyder er utbredt blandt de fleste østerlige religioner, som hinduismen eller buddhismen. Shamaner kunne også slå på en tromme eller utføre en annen hypnotisk handling. Sist men ikke minst kunne de innta narkotiske stoffer, som regel små doser gift fra dyr eller planter (ikke uvanlig innen rastafarianisme og noen grener av hinduisme, samt utbrytergrupper av alle religioner i alle verdenshjørner).

Sjamanens oppgave i stammen var som seer og tolker av åndeverdenen, og videreformidlet viljen til både gudene og forfedrene. Han var også en 'psykisk detektiv' som beskrevet av Nevill Drury i "Magic and Witchcraft", som kunne finne tapte gjenstander, eller hvor en flokk byttedyr for øyeblikket befant seg. Det var også hans opphave å helbrede de syke. Rollen som sjaman var ikke alle til del, og i mange samfunn måtte man gjennomgå harde prøvelser før man ble sett verdig og istand til å kommunisere med åndeverden. En sjaman hos inuittene kunne måtte ligge i iskaldt vann i fem dager for å 'frosse' hans egen sjel og slippe en mester-sjamans sjel inn for å ta kontroll over kroppen. Sjamaner i sibir ble gidd i ansiktet med bark eller andre grove midler for å rive av huden og på denne måten blir 'ren'.

Tidlige folk praktiserte (i de fleste kjente tilfeller) sympatetisk magi. Dette betyr ikke at sympatetisk magi i seg selv er primitiv, den kan inkludere komplekse symbolske handlinger og stille store krav til prosedyre, og er fortsatt utbredt i så godt som alle religiøse samfunn i dag i en form eller annen. Den kristne nattverden er et eksempel på dette. Sympatetisk magi innebærer å produsere det ønskede resultatet i representativ form. Hvis man skal utføre et rituale for å sikre at jakten skal gå bra kan man male avbildninger av en suksessfylt jakt. Å bære tennene til en bjørn vil gi deg noe av bjørnen og gjøre en kriger sterkere og dødeligere. Å verne om en eviggrønn busk gjennom vinteren og gi den gaver vil sikre at våren kommer igjen.

Colin Wilson sin bok "The Occult" (1979) tar utgangspunkt i en iboende magisk kraft i alle mennesker som kommer til utrykk gjennom konsentrasjon og fokus, altså at man ved å konsentrere på noen omstendigheter kan endre disse omstendighetene. Dette er en ganske universal tanke, utrykket av hundrevis av andre. Han påstår at 'automatiseringen' av alle handlinger, som språk og sykling, der du ikke lenger trenger å tenke over hva du gjør, undertrykker den iboende magiske kraften. Boken er en lang beskrivelse av hvordan denne kraften ble oss til del gjennom evolusjon og hvordan den har formet menneskehistorien. Han mener at kunst, gjennom sin iboende ikke-normalhet tillater mennesket å praktisere konsentrasjon i ordnede former. Dette er også funksjonen til religion, ifølge Wilson. Dets rolle er å tilby øyeblikk av ikke-normalhet, der vi ikke kan la 'roboten', som han kaller den, ta over, men er nødt til å behandle verden som ny. Shamanisme er det sterkeste utrykket for dette aspektet av religion, siden både sjamanen selv og de omkring tror fullt og fast og følger på kroppen de kreftene som er i sving, og setter oss derfor enda lenger utenfor robot-sonen.

Ivar Lissner påstår i sin bok "Mennesket, Gud og Magi" å ha funnet tegn på at mennesket var monoteistisk før dets religiøse praksiser 'degenererte' til polyteisme. Han beskriver hvordan man har funnet levninger av en hjort på bunnen av en innsjø, bundet og veid ned av steiner. Lissner mener det ikke gir mening å ofre en hjort til en innsjø, det innebærer bare på putte noe i innsjøen som ikke hører hjemme der, og mener derfor at offeret må være til en gud "høyere" enn en naturalistisk en.

Ved en annen anledning vil jeg se på ny-sjamanisme, hvordan sjamanistiske miljøer har vokst frem i utviklede deler av verden som en 'grunn-religion'.

Numinøs Hilsen
Roald